31 år med speedway i Hillerød.
Fakta:
Banens navn: Selskov Speedway
Banens ejer: Selskov Stadion/ FAM
Adresse: Selskovvej, DK 4300 Hillerød.
Længde: 400 m.
Overflade: Slagger
Bredde langsider: 8 m.
Bredde sving: 12 m.
Banerekord: 73,3 sek.
Rekordholder: Erik Gundersen 21-08-1983
Åbnet: 22-08-1954
Lukket: 08-09-1985
Debatten forud.
Inden Selskov Stadion åbnedes som Speedwaybane i 1954, skulle man igennem en lang proces.
Omkring 1950 opstod tanken om at bygge et atletik stadion i Hillerød, og det fik den derværende Frederiksborg Amts Motorklub til at gå ind med et ønske om, at dette stadion blev indrettet til også at kunne anvendes til dirt track løb. Det var bestemt ikke populært i alle kredse.
Således kunne man i det københavnske dagblad Politiken begyndelsen af 1951 læse et langt følelsesladet og harmdirrende protestindlæg mod disse planer.
I korte uddrag citeres følgende:
– Et par gange om året lister spekulanter og vandaler frem til angreb på vort lands yndige naturidyller i håb om gevinst. – Denne gang har de fået kig på en mark ude i Hillerød bag ved indelukket. – Her findes dybe skovarealer, – dyrene fra Grib Skov vover sig herind og fuglene har fundet en fredfyldt plet. – Nu vil man i læ af indelukket anlægge en dirt track bane med dens hvæsende helvedes-larm og stinkende udblæsning, med iskageboder og øltelte.
Efter sådan en svada har det ikke været vanskeligt at rejse en beboerprotest i Hillerød og omegn mod de fæle øldrikkende og iskagespisende motorsportsfolks skumle planer.
Alligevel sneg der sig både fornuft og saglighed sig ind i debatten, så det både kunne lade sig gøre at bevare idyllen omkring Hillerød og finde plads til motorsportens udøvelse nogle få gange om året med betydelig hensyntagen til omgivelserne.
Således nåede man frem til at kunne indvi den 400 meter lange cindersbane på Selskov Stadion i 1954 som speedway bane, og ret hurtigt overtog den pladsen som Danmarks nationale speedway fra Amager Speedway, der var åbnet kun to år tidligere.
23. august 1954; Avisen skrev:
Hillerød har landets eneste rigtige speedwaybane.
Tæt udenfor byen ligger landets eneste specialbyggede motorbane – Selskov Speedway – en bane som i den rigtige opbygning giver de bedste forhold for såvel kørere som publikum.
Indvielsen d. 22. august var et festligt led i fejringen af Frederiksborg Amts Motorklubs 25 års jubilæum, som egentlig var d. 14. august. Der blev holdt taler af sognerådsformand K. Lassen og FAM’s formand, grosserer H. Damkjær Petersen. Ca. 10.000 tilskuere var mødt frem.
En fin billedserie fra Selskov 1954
Åbningsløbets resultater:
Standard solo: 1. afd, 2. afd.
1. Børge Hansen FAM 1,39,8 1,42,9
2. Poul E. Larsen FAM 1,42,3 1,44,8
Sidevogne:
1. Sv, Mortensen, Helsinge 1,37,0 1,37,2
2.Sv, H, Petersen, Helsinge 1,37,3 1, 38,4
Parløb:
1. Leif Bech/Eivind Petersen 15 point.
2. Kiehn Berthelsen/Erik Wincentz 14 point.
Ekspert Match:
1. Kiehn Berthelsen
2. Leif Bech
3. Axel Andersson, S
4. Eivind Petersen
Ærespræmie for bedste tid:
Kiehn Berthelsen 1,21,9
1954, Kiehn Berthelsen fører an på Selskov (avisbillede)
Positionen som Danmarks nationale speedway holdt Selskov indtil midten af 70-erne, hvor Vojens Speedway med Ole Olsen i spidsen for en længere årrække tiltrak de største og mere betydende løb.
Da løbsserien Guldbarreløbet på Charlottenlund travbane indstilledes efter sæson 1976, kørtes d. 26.juni 1977 på Selskov, hvorefter løbsserien gik til Vojens.
Det eneste Guldbarreløb på Selskov havde denne forside på programmet.
I stedet for Peter Collins kørte Bernt Persson, Sverige. I
stedet for John Boolger kørte Jens Munkedal.
Der kørtes dog fortsat mange løb på Selskov, deriblandt VM kvalifikationer og flere Danmarksmesterskaber, såvel i senior- som i juniorklassen. Faktisk er Selskov Speedway den bane, der har huset flest DM-finaler gennem tiderne – i alt 13 gange fra 1956 til ’83. Nedenfor bringes nogle af de vigtigste resultater.
12. juni 1955: Nordisk holdmatch.
1. Sverige 36 p. 2. Norge 26 p.
Lars Petterson 11 p. (2,3,3,3) Henry Andersen 12 p. (3,3,3,3)
Bernt Nilsson 10 p. (3,3,3,1) Basse Hveem 7 p. (2,2,1,2)
Göte Olsson 8 p. (3,F,2,3) Rolf Westerberg 4 p. (1,1,1,1)
Bertil Carlsson 7 p. (3,2,2) Reidar Kristoffersen 3 p. (0,1,1,1)
Birger Forsberg 0 p. (F)
3. Danmark 22 p. 4. Finland 11 p.
Kiehn Berthelsen 10 p. (3,2,3,2) Antti Pajari 6 p. (2,1,2,1)
Leif Bech 7 p. (0,2,2,3) Kauko Jousanen 3 p. (1,0,0,2)
Arne Pander 5 p. (2,2,1,0) Simo Ylanen 1 p. (0,1,0,0)
Aksel Müller 0 p. (0,0,0,0) Aulis Tuominen 1 p. (1,0,0,0)
Kun en møtrik:
Motorbladets juninummer i 1955 bragte denne lille historie fra en holdmatch på Selskov mellem Kusvierne og Kaparne fra Sverige.
Den svenske kører Norlin var styrtet i et sving. I bar ærgrelse lod han sin maskine blive liggende på banen mens han selv gik tilbage til ryttergården og satte sig. Lidt efter kom en banefunktionær og gav ham en lille møtrik, – værsgo´, det er din.
Norlin kikkede på møtrikken og spurgte forskrækket, – er det alt hvad der er tilbage af motorcyklen?
Han faldt først til ro, da mekanikeren et par minutter senere kom ind i ryttergården trækkende med motorcyklen.
http://www.danskkulturarv.dk/dr/speedway/
7. oktober 1956. DM speedway finale.
Nr. 1: Arne Pander. 14+3
Nr. 2: Aksel Müller. 14+2
Nr. 3: Erik Wincentz.
22. september 1957. DM speedway finale.
Nr. 1: Svend Nissen 13 p.
Nr. 2: Erik Kastebo 13 p.
Nr. 3: Arne Pander 12 p.
Svend Nissen med laurbærkrans 1957
Og også et himmelspjæt til Svend fra konkurrenterne.
2. maj 1958. International speedway.
Nr. Navn Land Point.
1 Aage Hansen Norge 15
2 Antti Pajari Finland 12
3 Erick Hockaday England 10
4 Arne Pander Danmark 9
5 Reidar Kristoffersen Norge 5
6 T. Laine Finland 5
7 R. Gilbertson Skotland 4
8 Erik Wincentz Danmark 4
9 Erik Kastebo Danmark 3
10 Poul Hansen Danmark 3
11 K. Petersen Danmark 3
12 S. Olsson Danmark 3
13 E. Hansen Danmark 1
18. juni 1961. Dansk Norsk Landskamp.
Norge 62 point. Danmark 45 point
Aage Hansen 15 point Arne Pander 13 point
Sverre Harrfeldt 14 point Erik Kastebo 9 point
Reidar Kristoffersen 10 point Jørgen Hoffman 8 point
Øystein Mellerud 10 point Poul Wissing 5 point
Jon Ødegaard 10 point Kristian Karger 5 point
Gunnar Skjetne 3 point Ole Thygesen Dahm 4 point
H. P. Boisen 1 point
19. september 1964: DM 500 cc senior.
Nr. 1: H.P. Boisen 15 p.
Nr. 2: Kurt W. Petersen 14 p.
Nr. 3: Erik Kastebo 13 p.
27. maj 1965. VM kvalifikations runde.
Nr. 1: Leif Larsson, Sverige 14 p.
Nr. 2: P. O. Södermann, Sverige 13 p.
Nr. 3: Hans Holmkvist, Sverige 12 p.
5. september 1965. DM speedway finale.
Nr. 1: Erik Kastebo. 15 p.
Nr. 2: Ole Olsen. 13 p.
Nr. 3: J. Sylvest Andersen 12 p.
19. maj 1966. VM kvalifikations runde.
Nr. 1: Kalevi Lahtinen, Finland 14 p.
Nr. 2: Ole Olsen, Danmark 13 p.
Nr. 3: Sverre Harrfelt, Norge 12 p.
25. september 1966. DM finale 500 cc junior.
Nr. 1: Hans W. Johansen.
Nr. 2: Per Ehlert.
Nr. 3: Arne Andreasen.
4. maj 1967. VM kvalifikations runde.
Resultat:
1. Olle Nygren, Sverige, 15 point.
2. Bengt Larsson, Sverige, 14 point.
3. Bengt Jansson, Sverige, 13 point.
4. Hasse Holmquist, Sverige, 11 point.
5. Sverre Harrfelt, Norge, 11 point.
6. Per Aulie, Norge, 10 point.
7. Bengt Persson, Sverige, 10 point.
8. Ole Olsen, Danmark, 7 point.
______________________________________
9. Kurt Bøgh, Danmark, 6 point. Reserve.
4. juni 1967. Nordisk finale og VM kvalifikation.
Nr. 1: Ove Fundin, Sverige 15 p.
Nr. 2: Sverre Harrfeldt, Norge 13 p.
Nr. 3: Leif Enecrona, Sverige 10 p.
24. september 1967. DM speedway finale.
Nr. 1: Ole Olsen 15 p.
Nr. 2: Kurt Bøgh 12 p.
Nr. 3: Hans W. Johansen 12 p.
Dette DM i 1967 var Ole Olsens første ud af i alt 13 titler på Speedway.
12. maj 1968. Nordisk finale og VM kvalifikation.
Nr. 1: Reidar Eide, Norge 14 p.
Nr. 2: Øjvind S. Berg, Norge 13 p.
Nr. 3: Odd Fossengen, Norge 12 p.
25.august 1968. Nordisk parmesterskab.
Nr. 1: Gunnar Malmqvist / Conny Samuelsson, Sverige 22 p.
Nr. 2: Kurt Bøgh / Bent Nørregaard Jensen, Danmark 17 p.
Nr. 3: P. O. Södermann / Leif Enecrona, Sverige 15 p.
29. september 1968. DM finale 500 cc junior.
Nr. 1: Preben Rosenkilde
Nr. 2: Bjarne Nygaard
Nr. 3: Henning Edsberg Hansen
6. juni 1971. Nordisk finale og VM kvalifikation.
Nr. 1: Ole Olsen Danmark 15 p.
Nr. 2: Reidar Eide, Norge 12 p.
Nr. 3: Bent Norregaard Jensen 10 p.
12. september 1971. DM finale 500 cc junior.
Nr. 1: Ervin Juul Hansen
Nr. 2: Jens Erik Krause Kjær
Nr. 3: Kurt Schelde
7. Maj 1972. Dansk – Engelsk holdmatch.
Kulsvierne 59 p. Bradford 37p.
Bent Nørregaard Jensen 15 point Dave Baugh 13 point
Kurt Bøgh 13 point Robin Adlington 8 point
Arne Andreasen 9 point Sid Sheldrick 6 point
Skjold Larsen 6 point Alan Knapkin 5 point
Jørn Kinnerup 5 point Mick Fairbairn 4 point
Finn Schelde 5 point Alan Bridget 2 point
Jens Ring 4 point ´ Barry Meeks 1 point
4. september 1972. Nordisk par mesterskab
Nr. 1: Ole Olsen / Bent Nørregaard, Danmark 28 p.
Nr. 2: Bo Josefsson / Hans Holmkvist, Sverige 23 p.
Nr. 3: Kurt Bøgh / Niels Schelde, Danmark 15 p.
27. maj 1973. Nordisk VM kvalifikation. ¨
30. september 1973: DM speedway finale.
Nr. 1; Ole Olsen 15 p.
Nr. 2: Kurt Bøgh 13 p.
Nr. 3: Godtfred Andreasen 12 p.
27. april 1974. Dansk VM kvalifikationsmatch.
8. maj 1975. Landskamp Danmark – Sverige.
Et svensk landshold, der måtte undvære de 2 stærkeste svenske kørere, verdensmesteren Anders Michanek og Tommy Nielsson tog en overraskende stor sejr, og efter matchen bebudede den danske landsholdleder da også nogle ændringer inden returmatchen i begyndelsen af juni i Gislaved, Sverige
Danmark 49 point Sverige 59 point
Ole Olsen 16 Tommy Johansson 15
Bent Nørregaard Jensen 9 Tommy Jansson 13
Finn Thomsen 8 Bengt Jansson 11
Kurt Bøgh 6 Bo Josefsen 11
Jan René Henningsen 6 Bernt Persson 8
Kristian Præstbro 3 Eddie Davidsson 1
Mikael Lohmann 1
28. september 1975.DM speedway finale
Nr. 1: Ole Olsen
Nr. 2 Michael Lohmann
Nr. 3 Kristian Præstbro
27. maj 1976. Internationalt parløb.
Nr. 1: Finn Thomsen / Mikael Lohmann, Danmark 23 p.
Nr. 2: Bo Josefsson / Terje Henriksson, Sverige 18 p.
Nr. 3: Tom Godal / Øjvind S. Berg, Norge 16 p.
DM-Junior finalen 1976.
En 16-årig knægt fra Nordjylland, der der med lidt besvær og en sjettepladse var sluppet gennem en semifinale på Uhrebanen ved Karup stod bestemt ikke øverst på listen over favoritter, da han beskedent blev trillet ind på Selskov Stadion i et gammelt orangerødt VW rugbrød.
Ikke mange kendte noget til ham, men det fik de snart lært. Ud ingenting suste han først i mål i de 5 heat han startede i og med 15 point og et Junior DM stod han øverst på sejrsskamlen, da løbet var forbi.
Så vidste alle, at han hed Hans Nielsen og kom fra Brovst.
Bag historien ligger, at en kreds af mennesker i Brovst og omegn havde indsamlet et pengebeløb, der var stort nok til at han til DM finalen kunne få en helt ny 4-ventilet Weslake motor lagt i sin speedwaycykel.
Den 16-årige krøltop Hans Nielsen øverst på skamlen i Selskov.
Fynboen Bo Petersen (t.v.) vandt sølv, medens sjællænderen Frank Mastrup (t.h.) vandt bronze.
26. Juni 1977. TOM’s Guldbarreløb.
Nr. 1: Ole Olsen 15 p.
Nr. 2; Ivan Mauger, NZ 14 p,
Nr. 3: Bernt Persson, S 13 p.
21. maj 1978. Dansk – Nordisk holdmatch.
Denne match blev noget af en fuser, fordi det ikke var lykkedes at stille med et tilstrækkeligt
stærkt nordisk mandskab til at yde det danske hold blot en lille smule kvalificeret modstand.
Resultatet blev en tårnhøj dansk sejr på 74 – 34.
7. September 1980: Super par match.
Nr. 1: Finn Thomsen / Jørgen W. Johansen 18 p.
Nr. 2: Bo Petersen / Erling Rasmussen 18 p.
Nr. 3: Klaus Lohmann / Jens Henry Nielsen 16 p.
12. Maj 1983. 4- nationers landskamp DK-GB-S-PL.
DK 41 p. – S 24 p. – GB 23p. – PL 20 p.
21. august 1983.DM speedway finale
Banerekorden stod for fald på Selskov den dag. Først kappede Hans Nielsen 1 sekund af den gamle rekord, og kort efter – i 8. heat – skar Erik Gundersen yderligere ½ sekund af tiden, så den ny rekord blev på 73,3 sekunder. Det heat blev afgørende, da Hans Nielsen her afgav et point til mester Erik. Fynske Jens Rasmussen overraskede positivt ved at erobre bronzemedaljen for næsen af Peter Ravn.
Dette var den sidste DM-finale på Selskov. Det var samtidig den første af Erik Gundersens i alt 5 DM-titler.
Resultat.
1. Erik Gundersen 15 point
2. Hans Nielsen 14 point
3. Jens Rasmussen 12 point
31. maj 1984. Krone Bank internationalt løb.
Nr. 1: Peter Collins, GB 14 p.
Nr. 2: Bo Petersen 14 p.
Nr. 3: Dennis Sigalos, USA 13 p.
8. september 1985, Sidste løb Selskov Stadion. VM revanche.
Resultat
Nr. 1: Erik Gundersen 14 p.
Nr. 2: Tommy Knudsen 14 p.
Nr. 3: Hans Nielsen 12 p.
Men flere år inden da, havde Frederiksborg Amts Motorklub udskilt sin speedway afdeling som en selvstændig klub kaldet Slangerup Speedway Klub (SSK) og flyttet næsten alle sine speedway aktiviteter i Danmarksturneringen, Superliga og minispeedway til Slangerup Speedway, hvor der – med visse restriktioner – var de træningsmuligheder, som begrænsningerne på Selskov ikke tillod.
Selskov var hjemmebane for Kulsvierne i Danmarksturneringen. Navnet hentyder til de personer, der ”sved” trækul i den nærliggende Grib Skov. Holdet vandt danmarksmesterskabet i 1983, den sidste sæson på Selskov.
Bagest fa venstre ses Benny Thøgersen, Kurt Hansen, Preben Madsen og Peter Olsen. Siddende t.v. holdlederen Mikael Lohmann og Steen Schultz Hansen.
Såfremt du måtte være i besiddelse af informationer, historier eller billedmateriale
og andet om denne bane, som du venligst vil stille til rådighed for dette websted,
vær da venlig at gøre dette på kontaktsiden eller på e-mail adressen: sk@speedwaylife.com
På Forhånd mange tak.